|
…og akkurat naar jeg skulle til aa fremsi ritualet kjente jeg en merkelig kraft som tok tak i meg. Jeg ble slynget bakover av en mektig kraft jeg ikke kunne kjenne igjen. Jeg prøvde forgjeves aa reise meg, men ble hele tiden holdt tilbake av denne merkelige kraften. Plutselig saa jeg et merkelig lysglimt foran øynene mine. Jeg kjente det dunket i hode mitt, hardere og hardere, plutselig ble alt svart. Da jeg vaaknet laa jeg i tempelet med min søster Alana sin stemme som pep i ørene mine. Hun gav meg en urtedrikk som jeg tømte i meg, som om det var mine siste krefter som ble brukt… Først to dager etter var jeg meg selv igjen. Hva det enn var saa tappet det mine krefter. Jeg raadførte meg med mine to brødre Richard og Thoralf, som ogsaa hadde opplevd den merkelige kraften som sugde vaar evne til aa kaste magi fra oss. De hadde ikke opplevd det like ille som meg, men etter litt fant jeg ut at det maatte ha vært fordi jeg prøvde aa tilkalle Nokan da marerittet skjedde. Hvem, eller hva det var som gjorde det maa være utrolig mektig, og ikke minst mektigere naa!
Oswald Droene – Yppersteprest av Nokantempelet – Tesuh ______________________________
Hør, hør!
Etter det mystiske ”angrepet” paa vaare magibrukere her i byen, som ogsaa innbefatter vaare høyst ærefulle prester, vil jeg si at vi naa gransker denne saken for fullt. Ingen skal kunne gjøre dette, ingen kan være saa sterke, hvis de ikke har gudeblod flytende i aarene. Det vil si at dette maa være Rakils verk. Vi vil ikke trekke forhastede konklusjoner, men jeg er nesten sikker i min sak.
Hvis dette er Rakils verk vil det bety at vi staar ovenfor en farlig situasjon her i byen. Ja, til og med farligere enn for fem aar siden, da orkene angrep for fullt. Jeg har i snakkende stund sendt budbringere til Randa, Thasôr og Brag, i haap om aa finne ut om vi er de eneste som er rammet av denne grusomme kraften.
Harald Bergthor, vaar høyst elskede høvding, ligger, som dere alle vet, for døden i sin bolig. Oswald Droene, ypperstepresten, ble tappet for sine krefter midt under sin seremoni for aa faa kontaktet Nokan, saa han kunne redde Harald Bergthor fra hans grusomme skjebne. Det ser naa ut til at hans liv ikke er til aa redde. Prestene har prøvd alt, men uten aa lykkes. En reise til Randa, eller noe som helst sted ville være for stor paakjenning for ham. Han ville død før han hadde rukket aa komme ut av omraadet.
Som Deres fremtidige høvding haaper jeg Dere vil ta dette med ro, og ikke faa panikk og flykte fra byen. Det er ikke trygt aa reise fra omraadet! Bli i byen til annet blir sagt.
Takk
Armod Onund – Fremtidig Landsbyhøvding – Tesuh ______________________________
Til Harald Bergthor – Høvding - Tesuh
To orker ble sett løpende rundt i omraadet, ikke mange timene før Han dukket opp. Han kom spaserende, som om han eide skogen, rett mot byen. Vaktene løp mot ham, med spydene klare. Med kun en enkel haandbevegelse lammet han vaktene av skrekk. De bare sto der, mens Rakil, sønn av NaMaN, bare gikk sakte forbi. Han stoppet opp, kikket seg litt rundt, og fortsatte mot porten. Han stoppet opp noen meter foran den. Bare sto der og kikket paa de desperate byfolkene som løp rundt seg selv av frykt. Jeg ble raskt hentet og fortalt den forferdelige nyheten; Rakil var her, utenfor MIN by!
Jeg gikk frem til porten, som om det var det eneste rette aa gjøre. Jeg ville ikke ha ham inn, hvem vet hva slags galskap denne mannen kan slippe løs. Han sto aa stirret meg rett inn i øynene, og øynene mine stirret i hans, som om jeg ikke kunne kontrollere de selv. Han løftet paa hode, stirret rett opp i luften, som om han saa noe. Det var ingenting der. Slik sto han i noen minutter, som føltes som mange timer.
Saa snakket han, med sin grufulle stemme; ”Jeg har forlatt min verden, og er trygg her i mitt sinn. Jeg er fri til aa snakke med mine egne. Dette er mitt liv, hvor jeg bestemmer, ikke dere!”
Jeg kikket paa ham, ikke et eneste tegn til liv fantes i ansiktet hans. Det gikk en stund, han smilte helt uten videre, som med stolthet. Vinden tok seg plutselig opp, og like fort som vinden kom, forsvant Rakil, halvguden, ut i intet.
Ordene han hadde sagt brente i hodet mitt. Om og om igjen. Hvor mange som han er det fortsatt, som for alle andre ser ut til aa ha mistet viljen og tjener det onde?
Thord Halfdan – Landsbyhøvding – Brag
______________________________
Vi har bedret vaktholdet, ingenting kommer forbi oss! Denne Rakil figuren kan bare prøve seg…
Geomar Eldriedsson – Byvaktleder – Tesuh
______________________________
Saa lenge man sverger til hardt arbeid saa er vel ikke magi nødvendig? Handelen gaar som før, man trenger jo ikke magi til alt.
Det Visne Blad – Thasôr
______________________________
Dette øker vel fortjenesten til kvakksalverne, men det gjør vel ikke noe… Da kanskje de ogsaa handler her litt oftere. Kanskje dette er bra for fortjenesten, mer penger ute, kanskje litt mer tips til meg. Men ellers en tragisk hendelse!
Kristin Svanhildsdottir – Vertshusarbeider – Tesuh
______________________________
Kanskje kommer det tilreisende som ikke liker magi hit? Det ville vært bra, større fortjeneste og kanskje slipper vi jukset med gambling og magi her.
Jarle ”Steinsko” Gudmundsson
______________________________
Vi var ute paa patrulje da vi plutselig kom over dype merker i bakken. Rundt dette omraadet var alt grass og alle smaabusker og trær brent. Alt var svidd av i et stort omraadet. Vi følte noens nærvær og trakk vaapnene mens vi undersøkte stedet. Vi fant flere halv brente papirer, men de fleste var uleselige. Den ene lappen, som det gikk an aa lese, hadde følgende ord;
”Er kunnskap vært alt, eller er makt det som trengs? Behold verden, med alt den har, men husk at den ikke passer til aa leve i. Jeg kan ikke komme tilbake. Jeg er tapt, men jeg vet fortsatt hva jeg skal gjøre. NMN”
Da vi gikk ut av ”ringen” med brent jord begynte lappen med ordene aa brenne. Det samme gjorde Halvar, vakten som bar dokumentet. Vi prøvde aa slukke flammene, men til ingen nytte. Ilden levde sitt eget liv!
Rolf Olbrich – Kompanileder – Randa
______________________________
De er ikke mange, disse magibrukerene, men for meg ser det ut til at det er det de lever for, og har vanskelig for aa klare seg uten. Jeg har alltids plass til noen arbeidere paa gaarden min, om de trenger noe aa leve for. Bortsett fra at de ikke engang klarer aa løfte halvparten av sin egen vekt, kan jeg sikkert faa plass til dem til aa skuffe møkk…
Ogsaa disse alvene, som dukket opp, ogsaa paa mitt omraade! Langøra, spinkle, tafatte vesen som tror de kan ta seg til rette hvor som helst! Jaja, det er mange raringer her i skogen, men ingen av dem er verdt mer en to spader møkk…
Are Geirsson – Storbonde – Emiliotunet
______________________________
Rakil, sønn av NaMaN, sønn av Haka. Er det virkelig han som staar bak dette? Jeg har sett hvordan skyene har forandret seg i den siste tiden. Stjernehimmelen er heller ikke som den pleier. Ingen av mine formularer virker for øyeblikket heller, mest sannsynlig et kortvarig problem. Det er noe, eller noen som gjør dette. Selv tviler jeg paa at dette bare er Rakils verk. Han er mektig, men staar han bak dette er han i sannhet sterk. Svaret er aa finne, kanskje ligger det rett foran øynene vaares. Gi meg noen uker, og alt vil være løst.
Idimmu – Byens magiker – Tesuh |